Fra førskoletur til videregående

Tekst: Fred Manskow Nymoen 28/08/2011

Tre tap til tross, summa sumarum ble det en tur full av nye erfaringer og lærdom.

Etter den første kampen kunne prosjektet sluttspillkvalik fortone seg håpløst, men samtidig var vi her for å lære. I den andre kampen så vi noen bedringer og når vi våknet i den tredje så vi at det var «håp i hengende snøre».

Til Chemnitz for å lære.
Når invitasjonen til turneringen i Chemnitz kom så få v for oss mye juling, kanskje var det allerede noe som hadde festet seg i hode på spillerne. På en annen side så viste vi også at dette var en gylden mulighet til å få føle på hvordan internasjonal topphåndball er.
Når vi ser tilbake på kampene så har vi fått med oss mange nye tanker, spillere som kanskje var i ferd med å ta av er kommet ettertrykkelig ned på jorden igjen. Vi vet nå hva som må til for å komme opp i øverste divisjon og bli der.

Turneringen viste oss at vi har ennå mye og lære, vi må bli bedre individuelt men samtidig opptre som et lag. Vi må kaste frykten for ikke å lykkes over bord, tenke på hva kan vi gjøre for at de andre på laget skal blir bedre.

Vi må være “Dønn til stede” fra første sekund, bruke de musklene vi har o hjelpe hverandre. Det er sant at “Det er meg de kommer an på”, men ikke at jeg skal vinne kampen alene. Vi vinner ved selv å være så gode og tilstede, at vi kan hjelpe kompisen til å bli bedre.
Hvem som setter ballen i mål eller hvem som setter den solide blokka er ikke avgjørende, men at det blir gjort.
Som sagt vi har lært mye, nå er det bare og komme hjem å øve på det vi har lært.

Treningene må bli tøffere.
Tøffere sier du. Ja vi har trent hardt, men som kamerater er vi snille mot hverandre når vi takler på treninger. Fra kommende uke blir det nok ikke noen kjære mor, vi må tørre å ta i uten at vi skal gå rundt og frykte for å skade en medspiller. Trist hvis det skjer, men vi vil aldri stå i mot i en kamp hvis vi ikke gjør det på trening. De tre kampen i Tyskland ga oss klar beskjed om at vi ikke kan komme på banen å stå med lua i handa. De ga oss beskjed om at vi må stå opp som et lag.
Stå opp som et lag har hvert noe av suksess oppskriften til Drillos, manglende individuelle egenskaper vis a vis motstandere er kompensert med beinhard lag moral. Nettopp dette vil være noe av våre muligheter, for en mot en ble de fleste av oss slått av de møtende lagene i Tyskland. Det samme vil vi oppleve i Postenligaen, men lagmoralen og samspillet vil kunne rette opp det meste om ikke alt.

Fra det dypeste mørke til lys i tunnel
Etter en serie treningskamper her hjemme kunne vi slå oss på brystet og si dette lover bra. I lørdagens første kamp fikk vi en ny og ekstremt verdifull erfaring, å opptre som enkelt spillere vil vi bli overkjørt av de best. Vi var simpelthen ikke gode nok som enkelt spillere, og når vi ikke støttet hverandre så var vi forferdelig dårlige.

I den andre kampen så vi noen bedre tendenser, men allikevel enda mange hull og tette.

I den tredje kampen møtte vi noen russiske kjemper. De førte kampen i innledningen med 8 – 1, altså like mange mål som Herulf ledet på oss. Vi var i stand til å hente det opp og vinne med syv mål, i den verden vi nå befinner oss vil dette være nærmest komplett umulig.Jo da, vi klarte å redusere forspranget når vi begynte å stå opp. Ja vi fikk til å med tru på at det umulige var mulig, helt til en serie tekniske feil ødela for oss.

Den siste kampen innhold trossalt flere oppløftende elementer en de negative elementene fra de to første kampene, så dette er noe å bygge videre på.

Fra førskole til videregående 
Vi har 14 dager til å utvikle det bra vi lærte, forbedre de svakhetene som ble avslørt, bygge entusiasmen og troen som kan flytte fjell.
Sammenligner vi det med utdannelse stigen, blir det som å gå fra førskolen til videregående på 14 dager, og vi har tatt de fem første nivåene i helgens læringsprosess.

Vi får bygge videre på de positive opplevelsene.
Vi nevnte Jonas G og Michel i første kamp, Hreidar og Vojtěch i andre og Max i siste kamp, En som har levert jevnt og økt treffprosenten fra Skjærgårdslekene er Kim som har levert bra i helgen. Hreidar blir bare bedre og bedre fra kamp til kamp. Vojtěch andre funger bra sammen i forsvar og viser fremganger, så nå dreier det seg bare om å stå opp og sloss for plassen i første oppsettet, for fra neste kamp er det alvor og det er kun de som levere som får stå på banen.

Muligheten for å få starte en kamp ligger i hva man levere på treingene fremover.
Det Tyske vertskapet satte pris på det dere gjorde i den siste kampen. Lille Nøtterøy ble publikumsyndlingene og fikk trampeklapp og sin velfortjente pokal under premieutdelingen. Med på veien fikk spillerne sine hyles gjennom musikken» Always look on the Bright side of life» og » thank you for the music».

Vi kan kvittere med takk for et par lærerike dage som sikkert vil bringe oss videre på veien mot våre mål.

Se bilden fra Tyskland

Les mer om: