Alle planer sprakk

Nøtterøy – Fyllingen 23-29 (12-16)
Før kampen snakket lagenes trenere til sponsorer og andre VIPer. Fyllingens trener Anders Fältnäs, som for øvrig var mannen som hentet Johnny til Tyskland, la ikke skjul på at det var et medaljejagende Fyllingen som var kommet til Nøtterøyhallen. Johnny fortalte de fremmøte at han hadde tro på poeng, men da måtte de lykkes med det taktiske.

Plan A og B sprakk.
I Nøtterøys planer inngikk det å hindre Fyllingen å score 29 mål, noe som var deres snitt før kampen mot Nøtterøy. Alle planere som var lagt hadde utgangspunkt i dette. Videre var det å heve vårt eget snitt fremover med i tankene. Vi må bare konstatere at vi ikke lyktes med noen av planene.
En elendig åpning satte standeren for resten av kampen. På den offisielle skuddstatistikken ble det registret 82 skudd i kampen. Fyllingen hadde 41 skudd og 29 mål, hvor av 4 gikk utenfor, 1 i stolpen og 7 redninger av Nøtterøy. Nøtterøy hadde 41 skudd og 23 mål, 4 utenfor, 5 i stolpen og 9 redninger av Fyllingen.

Hvorfor kommer vi så dårlig ut i starten?
Ja si det, hadde noen kunne forklare det så hadde det ikke vært noe problem. Treningsgrunnlag, motivasjon og lagtes kvaliteter burde holde i massevis til å henge med fra starten. Mot Runar kom vi godt i gang og kollapset p.g.a. skadene, mot Haslum forventet vi problemer og fikk det. I oppgjøret mot Fyllingen hadde vi forventet noe mer, hode og kropp var ikke med fra starten. Så fikk vi en periode som var passe bra, for på nytt og svikte. Det som bekymre er at det rakner så til de grader i begge ender på banen.

Har frykten for å mislykkes tatt overhånd?
Mot Fyllingen så vi flere eksempler på spillere som hadde avslutningsvegring. Spørsmålene er mange, stoler man ikke på egne ferdigheter, ser man ikke sin egne muligheter, vurdere man den som man spiller ballen til som en bedre avslutter, o.s.v.

Det er helt klart at for å få spilletid og lykkes som må man ha tro på egne ferdigheter og stole på disse, tar man ikke sjansen når den byr seg så vil man aldri lykkes.

Ved siden av å spille sikre pasninger, kjempe fra første sekund, løse de oppgavene man blir pålagt, ja da må man tro på at man kan.

Nøtterøy er Postenligaens minstscorende lag.
Som Postenligaens minstscorende lag har vi kunnet flyte på at vi har konkurrert om å ha Postenligaens beste forsvar. Nå ramler vi også nedover på den statistikken. Nå skal det tilføyes at det er de tre siste kampene som ødelegger baklengsstatistikken. Skader på Simen og Kennie har ødelagt skuddstyrke og det på et tidspunkt da alt begynte å se lyst ut.

Simen Holm var tilbake i går, men et par treninger før kampen mot Fyllingen var for lite til å være tilbake i gammelt slag. Nøtterøys nyanskaffelse Fredrik Utengen hadde for få treninger med laget til at vi kunne forvente full uttelling. Med ytterligere et par treninger før kampen mot Bodø kan mye endres for disse to.

Nøtterøys supporterklubb Svaberget holdt koken.
På Svaberget holdt man koken gjennom hele kampen til tross for motgangen. Det gleder å se at flokken vokser og står med laget i tykt og tynt. For spillerne er dette viktig og kanskje enda viktigere når ting butter imot, som i søndagens kamp. For etter stygge minus 10 mål i protokollen underveis klarte vi en avslutning med minus 6 tilslutt og slike positive avslutninger gjør livet verd og leve.

Når Nøtterøys gutter rykker inn på parketten stiller Svaberget fulltallig med håp om to poeng, for på onsdag starter returoppgjørene med tid for hevn for høstens kamper.

Nøtterøys lag: