AV: Nina Næss, Øystein Hansen, Øyvind Grette, Simen Fredriksen, Børge Furu, Magnus Andre Halvorsen, Tor Larsen, Gyrid Beck Solberg, Rudi Høksnes, Cecilie Varpe, Stig Antonsen og Henning Østrem

«Det går en grense for hvor mye som er akseptabelt, også for grasrota», skriver Henning Østrem og flere sentrale personer i Nøtterøy-håndballen.

Toppledelsen trekker seg fordi Nøtterøy Håndball Elite har blitt en sladreklubb, leser vi på forsiden av TB i selveste lørdagsutgaven med bilde av tidligere daglig leder Roger Meyer og tidligere styreleder Anne Yun Rygh. Til tross for at avislesing kombinert med en kaffekopp er et av høydepunktene på en lørdags morgen, får vi ikke kaffen i vrangstrupen av den grunn.

Artikkelen bærer preg av idrettsmetaforer som vaffelklubb, grasrota og toppidrettssatsing, og etter første gjennomlesing er den første tanken snarere i retning av en annen metafor, nemlig at «angrep er det beste forsvar». Et angrep på grasrota i en sladreklubb – som selvforsvar fra avgått ledelse i en vanskelig situasjon.

For artikkelen fremstiller det som om klubben er i den beste forfatning, og at det vanskelige i denne situasjonen er nettopp grasrota som sladrer og ikke vil være med på å bygge en toppklubb i håndball. Heldigvis kjenner vi ikke på et snev av dårlig samvittighet, snarere en frustrasjon og forbannelse på at dette kan fremstilles så feil, ukritisk og feigt. For det dreier seg ikke om å være kritisk til å lage en profesjonell toppklubb, men at det ikke gjøres på en bærekraftig måte. For når det ikke er bærekraftig, blir det i beste fall kortvarig suksess. I dette tilfellet ble det ikke engang kortvarig suksess før korthuset falt. Og for noen kan det da være betimelig å forlate det «synkende skipet» fremfor å prøve å redde klubben slik at den fortsatt kan være en del av norsk topphåndball.

Dårlig drift

Tilbake står spillere og trenere som kanskje ikke får anledning til å utvikle sine karrierer og ambisjoner, ikke på grunn av sladrehanker i en vaffelklubb, men på grunn av dårlig drift av den klubben vi er så glad i. For underskudd og manglende likviditet oppsto ikke etter at ledelsen trakk seg, det kom bare til syne når fakturaer og inkassokrav de siste dagene har veltet ut av skuffer og postbokser. Da var det mulig å få disse frem til regnskapsfører som kunne synliggjøre en mer korrekt økonomisituasjon for det gjenværende styret. For når kassa er tom og kreditorene står i kø, er det ikke lenger mulig å bortforklare dette. Da er det imidlertid mulig å dra i håndbrekket slik vi sladrehanker valgte å gjøre.

Vi er mange som er og har vært en del av grasrota og frivilligheten i de lokale breddeklubbene og tatt engasjementet videre til Nøtterøy Håndball Elite gjennom en årrekke. Som har jobbet utallige dugnadstimer for å sikre at lokale ungdommer skal få anledning til å utvikle seg og realisere sine drømmer i den idretten vi elsker. Og som fortsatt engasjerer oss så mye at vi stiller opp på dugnad etter dugnad, kamp etter kamp, sesong etter sesong for å gjøre en liten innsats til at klubbdriften går rundt, enten det er i Teie, Nøtterøy Bredde, TT eller Nøtterøy Elite. Vi er overhodet ikke enestående, slik er det sannsynligvis i alle klubber. Det er det som er grasrota i Idretts-Norge, og den finnes både i bredde- og toppklubber.

Litt av sjela forsvant

Vi ønsket oss en toppklubb på Nøtterøy, og synes litt av sjela forsvant når navnet ble Tønsberg Nøtterøy i stedet for Nøtterøy Tønsberg, men vi lot oss overbevise om argumentene. Vi hadde troen på at samarbeidet med breddeklubbene i lokalmiljøet var en av bærebjelkene for å lage en lokal toppklubb, og synes det var trist når dette samarbeidet utviklet seg i gal retning, og enda verre når vi ikke får gode forklaringer på denne utviklingen. Vi vet at sponsorer er veldig viktig for klubbdriften, men syntes det var mer enn spesielt når det inngås sponsoravtaler som engasjerer og omtales negativt langt utenfor nærområdet. Men vi er bare grasrota i en vaffelklubb, og må håpe på at klubbledelsen gir oss en retning vi kan tro på når det blir årsmøte – for det er jo vår arena til å si fra.

Det er derfor kanskje ikke uten grunn at det har vært mye kritisk prat blant de frivillige i høst, og noen har også takket for seg pga. måten klubben har blitt ledet på. Men som frivillig stiller man stort sett opp uten å tenke så mye på kvaliteten på klubbdriften, men mer et håp om gode sportslige prestasjoner og tribuneglede. Men det går en grense for hvor mye som er akseptabelt, også for grasrota. Det er ikke så mange aksjer man har i klubben, men alt engasjementet kommer fort til utløp når grensene overskrides. Når sladderen om dårlig økonomi begynner å gå, og man ikke får gode svar fra ledelsen føles det riktig at bekymringen for vår egen klubb får et utløp.

Kontrollkomiteen er idrettens varslingsorgan som også ble koblet på i dette tilfellet, og som ser ut til å ha fungert veldig bra for å få frem et mer nyansert og riktig bilde av klubbdriften. Man kan gjerne kalle det sladder, og det burde vært helt unødvendig om klubbledelsen hadde operert åpent og ryddig. Da hadde det kanskje vært mulig å endre kurs på et tidligere tidspunkt.

Grasrota og håndballfamilien i og rundt Nøtterøy Håndball Elite håper det ikke er for sent!