Duellen som forsvant…

Duellen uteble og de norske Postenligaen spillerne fikk et langt korter opphold i Serbia enn de hadde tenkt. Etter en snau uke ble det til å sette nesen hjemover til for trening i 14 dager til Postenligaen starter.

Duellen Johnny vs Hreidar forsvant i åpningskampen.
Da Johnny forsvant ut med rødt kort forsvant noen av det mange Nøtterøy supportere hadde gledet seg til, en EM kamp hvor Nøtterøy som eneste norske lag hadde spiller som kunne bli sentrale i avgjørelsen for utfallet av kampen. Slik ble det ikke, Johnny fikk et Rødt kort i åpningskampen. Et kort vi kan diskutere i det vide og det brede. Sannsynligvis var det riktig, men det føles så urettferdig når vi ser like forskjellers som ikke blir straffet med et gult kort engang.

Tiltros for at duellen forsvant hadde ca. 50 Nøtterøy supportere tatt veien til auditoriet på Teigar. Alt begynte så bra denne kvelden, med nasjonal sang og et norsk lag som var med i et forrykende tempo og førte kampen også. Når Hreidar entrer banen for Island for Nøtterøys supportere et dilemma, skal vi juble for hans redninger eller norske scoringer. Det ble enkelt vi jublet for de norske scoringene og klappet moderat for Hreidars redninger.
Nå ble dette en kamp hvor dommerne fikk mye kjeft for at vi tapte kampen, men det var våre spillere som surret det til. Vi fikk i denne kampen se at vi er langt i fra best når det gjelder.

Nå får vi håpe Hreidar for mye spilletid i de kampene som er igjen, for vi trenger en Hreidar og Johnny i toppform tilbake når Postenligaen starter opp igjen.

Nøtterøy kommer nok tilbake med flere stroskjem visninger når vi finner den rette muligheten.

Vi er i dag ikke gode nok for de store anledninger.
Det vil nok bli diskutert mye i ukene fremover hvorfor ting gikk galt, og det er neppe for ingen ting at Johnny har blitt sitert i det ene media etter det andre. Vi ser det så alt for ofte at det glipper når avgjørelsen faller. Jeg tror personlig at Johnnys uttalelser om holdninger til treninger og at vi har det for godt her hjemme også er noe av nøkkelen til fiaskoen.

Personlig tror jeg holdninger til trening må bygges opp helt fra starten. Dessverre er det mange trener som er for mye opptatt av resultatene i de yngre klassene. De tar med seg talentene inn i kamper og lar de som er treningsvillige slite benken. Ofte glemmer man at frem til 16-17 år kan de fysiske forskjellene skille over ett år på somme alderstrinn. Når så talentene som ikke har behøvd å trene så hardt begynner å møte motstand er de ikke alltid villig til å begynne å trene så hardt som det behøves og de prioritere kanskje utdannelse. De som var bak, men viste treningsvilje dropper ut eller går til andre idretter for de de ikke får tilbakebetalt for alt treningsarbeid de legger ned. Jeg er av den oppfatning at treningsmoral bør honoreres mer en talent uten treningsmoral de første årene, men her er det nok mange delte meninger.

Dere kan lese her hva Johnny uttaler: